ONA

Når jeg er her er det som om alt faller på plass,

jeg er der jeg hører hjemme..

Siden jeg er halvt sunnmøring og halvt romsdaling, og øyværing fra begge steder, 

er min natur nok som været her ute. 

Noen ganger strålende sol, varmt og blikkstille, 

andre ganger slår stormen storbåra over moloen. 

Det er som om det er meg av og til.

Det er nok derfor jeg lengter slik ut mot de ytterste øyene, holmene og skjærene. 

Fra jeg var småjente og lå nede på bergene og lette etter krabber og andre småkryp, 

til jeg ble ungjente og gledet meg til å treffe sommervenninnene igjen, 

var sommeren på "været" det jeg så fram til.

Kanskje også treffe han som var så spennende forrige sommer..

og han som ba meg komme tilbake neste år..

ja liksom...

han som var der kun denne ene sommeren på leir..

...

Ona er ikke min barndomsøy, men det er ikke langt ifra. 

Noen åretak lenger nord, så er vi der hvor min vugge stod..

ved Hustadvika utafor Bud, på Bjørnsund.

(Hustadvika med fastlandet innafor)

Min manns far er Ona-væring 

og vi har et sommerhus vi får låne av min svigerinne når vi ønsker å reise dit. 

Iår hadde vi med oss et vennepar utover.

...
Å ta bilder av solnedgangen er vel noe de fleste forsøker seg på.
Vi gjorde noen forsøk en nydelig kveld:

...

Min manns kusine er også en arvtager av endel av Mattias-gården.

Hennes entusiasme og glede over å være her ute er nok stor.

Hun er litt svensk og mye norsk og er utrolig kreativ.

I år tok hun like godt med seg en kolleksjon skjønne klær

og åpnet boutique i sjåa si..

...

Ja, vi er heldige som får reise hit ut når lengselen melder seg.

Ha en riktig fin sensommer helg da!